Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. 

Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. 

Ved behov for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, gjelder retten til fornyet vurdering også etter henvisning fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen og sosialtjenesten.

Pasientrettighetsloven § 2-3. Rett til fornyet vurdering

Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. 

Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. 

Ved behov for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, gjelder retten til fornyet vurdering også etter henvisning fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen og sosialtjenesten.

Hvordan kan jeg få ny vurdering / second opinion

En forhåndserklæring er et dokument hvor du beskriver hvordan du vil at noe skal gjøres i fremtiden. Det har blitt brukt forskjellige navn på dette, både psykiatrisk testamente, forhåndserklæring og kriseplan.

En forhåndserklæring er ikke juridisk bindende i Norge. Det er altså ikke mulig å erklære at man ikke vil utsettes for tvang, og så være sikker på at dette ønsket blir respektert.
Det kan allikevel være gode grunner til å lage en slik erklæring. 

Hjelper det å ha en forhåndserklæring for å hindre tvang?

Både før det besluttes at tvunget psykisk helsevern skal brukes, og ved en eventuell klage på det, så har du rett til å uttale deg.


 står det at du har rett til å uttale deg, og at det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaringer med tvang.
Hvis det brukes flere tvangstiltak etter at du er tvangsinnlagt, som fks. tvangsmedisinering, beltelegging, skjerming osv. så skal det ”så langt det er mulig” tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak (

En forhåndserklæring hvor du har beskrevet dette, kan hjelpe til at legen, og etter hvert kontrollkommisjonen, kan legge mer vekt på dette enn hvis du bare sier det muntlig. Det kan også være vanskelig å argumentere på en måte som gjør at du blir hørt når man er midt i en krise. Det å ha skrevet ned noe på forhånd kan gjøre det lettere, og også hjelpe pårørende og andre som skal støtte deg i å vite hva du ønsker. 

Siden erklæringen ikke er juridisk bindende, er det i stor grad opp til behandler om den tas hensyn til. Noen leger/ psykologer vil ta hensyn til hva du ønsker, andre vil ikke gjøre det og gå ut i fra at du ”ikke vet ditt eget beste” og gjøre det de selv mener er riktig.


En annen fordel med å lage en erklæring/ plan er at du får mulighet til å tenke gjennom hva dine ønsker er. Dette kan være utfordrende, fks. fordi det kan være ubehagelig å tenke på at man skal komme i en situasjon/ krise igjen. Men det kan også gi mulighet til å få litt mer kontroll selv, ved å tenke gjennom og forberede seg på ulike situasjoner.

Kan en forhåndserklæring hjelpe når jeg skal klage?

Sjansen for at kontrollkommisjonen vil ta hensyn til erklæringen når du klager er kanskje litt større. 

Statsforvalteren har plikt til å ta med forhåndserklæring i sin vurdering ved klage på tvangsmedisinering. 

Hvis du klager saken din inn for tingretten, kan advokaten din bruke erklæringen og argumentere for hvorfor den skal tas hensyn til.

En forhåndserklæring viser også at du har holdt fast på standpunktet ditt om medisinering over tid, ikke bare akkurat når du er i en krise.

I 2006 ble retten til å uttale seg forsterket i Psykisk helsevernloven. Departementet sa i den forbindelse i Ot.prop. nr 65 (2005-2006) ”At pasientens syn skal vektlegges innebærer ikke at pasientens syn er bindene, men pålegge faglig ansvarlig en særskilt forpliktelse til å vurdere de synspunkter på alternative løsninger pasienten eller pårørende måtte ha” (s 69)

I den grad pasienten eller pårørende gir utrykk for at pasienten har hatt negative erfaringer med tvungent psykisk helsevern eller spesifikke tvangstiltak innebærer dette en høyere terskel for gjentagelse av slike tiltak, og en særlig forpliktelse til å vurdere alternativer.” (s.87)

Psykisk helsevernloven krever ikke at en forhåndserklæring skal gjelde. Derimot sier den at tidligere erfaringer med tvang skal telle.
Det kan derfor være lurt å fremheve dette i erklæringen din, med tanke på at den kan brukes i en klagesak.

Forskjellen på Forhåndserklæring, Kriseplan og Individuell plan.



Individuell plan (IP) er noe alle pasienter har rett på etter pasientrettighetsloven. Også i psykisk helsevernloven sier at du har rett på individuell plan, også hvis du er tvangsinnlagt. Du har rett til å medvirke i utforming av individuell plan. IP kan ikke lages mot din vilje. ….

Kriseplan er et dokument som beskriver hva som skal/ bør skje i en krise/ hvis du blir dårlig. En kriseplan vil ofte inneholde fks. varselsignaler (hva de rundt deg skal være oppmerksom på at kan være signaler om at du holder på å bli dårlig), hva slags hjelp du har nytte av, hva som kan være det beste tiltaket hvis tvang blir aktuelt og hva som kan forhindre at bruk av tvang blir ”nødvendig”.
En kriseplan kan lages av deg sammen med pårørende/behandler. En kriseplan kan være en del av/ vedlegg til individuell plan.
Rådet for psykisk helse har laget en mal for kriseplaner.

En forhåndserklæring skiller seg fra kriseplan ved at det er 100% din erklæring, om hva du ønsker skal skje/ ikke skje i fremtidige tilfeller hvor det kan være vanskelig for deg å utrykke din vilje/ bli hørt på din vilje. En forhåndserklæring behøver ikke lages i samarbeid med helsevesenet (hvis du ikke ønsker det). Du behøver ikke være under behandling eller ha en behandler for å utarbeide en forhåndserklæring.

Bør jeg lage kriseplan eller forhåndserklæring?


Det kommer helt an på din situasjon og hva du ønsker. Fordelen med en kriseplan som er utarbeidet sammen med behandlingsapparatet er at den kan ha større sjans for å bli fulgt når det oppstår en krise. Siden behandlere er informert om den, og har vært med å lage den, kan den oppleves mer forpliktende for dem. Ulempen kan være at du ikke får full frihet til å utrykke hva du faktisk ønsker. En kriseplan vil ofte være tilpasset det tilbudet som eksisterer, selv om det du ønsker deg er noe helt annet.


Det er fullt mulig å lage en kriseplan som omhandler hva som kan/ skal gjøres hvis du får det vanskelig, og samtidig ha med en erklæring om at du ikke ønsker å utsettes for tvang. Eventuelt hvis det er noen tvangstiltak du absolutt ikke vil utsettes for, fks. tvangsmedisinering eller elektrosjokk.

For noen er det helt uaktuelt å utarbeide en kriseplan i samarbeid med behandlere, fordi man ikke ønsker noe kontakt med psykisk helsevern overhodet. Da er en forhåndserklæring det klare valget.

Det er ingen regler for hva som skal stå i verken en kriseplan eller en forhåndserklæring. Så en mal er bare et forslag og hjelp, men kan endres etter dine behov.

Er forhåndserklæring og fremtidsfullmakt det samme?

Nei, en fremtidsfullmakt er en fullmakt som gir en navngitt person rett til å representere deg hvis du i fremtiden ikke er i stand til å ivareta interessene dine. Fremtidsfullmakt kan være et alternativ til vergemål, hvor du selv har bestemt hvem som skal fungere istedenfor en verge hvis det blir aktuelt. En fremtidsfullmakt kan ikke nødvendigvis hindre tvang i psykisk helsevern. 

 over hva en fremtidsfullmakt er og hvordan man kan opprette den.

Hva er en forhåndserklæring?

En forhåndserklæring er et dokument hvor du beskriver hvordan du vil at noe skal gjøres i fremtiden. Det har blitt brukt forskjellige navn på dette, både psykiatrisk testamente, forhåndserklæring og kriseplan.

Er forhåndserklæring juridisk bindene?

En forhåndserklæring er ikke juridisk bindende i Norge. Det er altså ikke mulig å erklære at man ikke vil utsettes for tvang, og så være sikker på at dette ønsket blir respektert.
Det kan allikevel være gode grunner til å lage en slik erklæring. 

Hjelper det å ha en forhåndserklæring for å hindre tvang?

Både før det besluttes at tvunget psykisk helsevern skal brukes, og ved en eventuell klage på det, så har du rett til å uttale deg.
I PHL § 3-9 står det at du har rett til å uttale deg, og at det skal legges særlig vekt på uttalelser om tidligere erfaringer med tvang.
Hvis det brukes flere tvangstiltak etter at du er tvangsinnlagt, som fks. tvangsmedisinering, beltelegging, skjerming osv. så skal det ”så langt det er mulig” tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak (PHVL § 4-2.)

En forhåndserklæring hvor du har beskrevet dette, kan hjelpe til at legen, og etter hvert kontrollkommisjonen, kan legge mer vekt på dette enn hvis du bare sier det muntlig. Det kan også være vanskelig å argumentere på en måte som gjør at du blir hørt når man er midt i en krise. Det å ha skrevet ned noe på forhånd kan gjøre det lettere, og også hjelpe pårørende og andre som skal støtte deg i å vite hva du ønsker. 

Siden erklæringen ikke er juridisk bindende, er det i stor grad opp til behandler om den tas hensyn til. Noen leger/ psykologer vil ta hensyn til hva du ønsker, andre vil ikke gjøre det og gå ut i fra at du ”ikke vet ditt eget beste” og gjøre det de selv mener er riktig.


En annen fordel med å lage en erklæring/ plan er at du får mulighet til å tenke gjennom hva dine ønsker er. Dette kan være utfordrende, fks. fordi det kan være ubehagelig å tenke på at man skal komme i en situasjon/ krise igjen. Men det kan også gi mulighet til å få litt mer kontroll selv, ved å tenke gjennom og forberede seg på ulike situasjoner.

Kan en forhåndserklæring hjelpe når jeg skal klage?

Sjansen for at kontrollkommisjonen vil ta hensyn til erklæringen når du klager er kanskje litt større. 

Statsforvalteren har plikt til å ta med forhåndserklæring i sin vurdering ved klage på tvangsmedisinering. 

Hvis du klager saken din inn for tingretten, kan advokaten din bruke erklæringen og argumentere for hvorfor den skal tas hensyn til.

En forhåndserklæring viser også at du har holdt fast på standpunktet ditt om medisinering over tid, ikke bare akkurat når du er i en krise.

I 2006 ble retten til å uttale seg forsterket i Psykisk helsevernloven. Departementet sa i den forbindelse i Ot.prop. nr 65 (2005-2006) ”At pasientens syn skal vektlegges innebærer ikke at pasientens syn er bindene, men pålegge faglig ansvarlig en særskilt forpliktelse til å vurdere de synspunkter på alternative løsninger pasienten eller pårørende måtte ha” (s 69)

I den grad pasienten eller pårørende gir utrykk for at pasienten har hatt negative erfaringer med tvungent psykisk helsevern eller spesifikke tvangstiltak innebærer dette en høyere terskel for gjentagelse av slike tiltak, og en særlig forpliktelse til å vurdere alternativer.” (s.87)

Psykisk helsevernloven krever ikke at en forhåndserklæring skal gjelde. Derimot sier den at tidligere erfaringer med tvang skal telle.
Det kan derfor være lurt å fremheve dette i erklæringen din, med tanke på at den kan brukes i en klagesak.

Forskjellen på Forhåndserklæring, Kriseplan og Individuell plan.

Individuell plan (IP) er noe alle pasienter har rett på etter pasientrettighetsloven. Også i psykisk helsevernloven sier at du har rett på individuell plan, også hvis du er tvangsinnlagt. Du har rett til å medvirke i utforming av individuell plan. IP kan ikke lages mot din vilje. ….

Kriseplan er et dokument som beskriver hva som skal/ bør skje i en krise/ hvis du blir dårlig. En kriseplan vil ofte inneholde fks. varselsignaler (hva de rundt deg skal være oppmerksom på at kan være signaler om at du holder på å bli dårlig), hva slags hjelp du har nytte av, hva som kan være det beste tiltaket hvis tvang blir aktuelt og hva som kan forhindre at bruk av tvang blir ”nødvendig”.
En kriseplan kan lages av deg sammen med pårørende/behandler. En kriseplan kan være en del av/ vedlegg til individuell plan.
Rådet for psykisk helse har laget en mal for kriseplaner.

En forhåndserklæring skiller seg fra kriseplan ved at det er 100% din erklæring, om hva du ønsker skal skje/ ikke skje i fremtidige tilfeller hvor det kan være vanskelig for deg å utrykke din vilje/ bli hørt på din vilje. En forhåndserklæring behøver ikke lages i samarbeid med helsevesenet (hvis du ikke ønsker det). Du behøver ikke være under behandling eller ha en behandler for å utarbeide en forhåndserklæring.

Bør jeg lage kriseplan eller forhåndserklæring?
Det kommer helt an på din situasjon og hva du ønsker. Fordelen med en kriseplan som er utarbeidet sammen med behandlingsapparatet er at den kan ha større sjans for å bli fulgt når det oppstår en krise. Siden behandlere er informert om den, og har vært med å lage den, kan den oppleves mer forpliktende for dem. Ulempen kan være at du ikke får full frihet til å utrykke hva du faktisk ønsker. En kriseplan vil ofte være tilpasset det tilbudet som eksisterer, selv om det du ønsker deg er noe helt annet.


Det er fullt mulig å lage en kriseplan som omhandler hva som kan/ skal gjøres hvis du får det vanskelig, og samtidig ha med en erklæring om at du ikke ønsker å utsettes for tvang. Eventuelt hvis det er noen tvangstiltak du absolutt ikke vil utsettes for, fks. tvangsmedisinering eller elektrosjokk.

For noen er det helt uaktuelt å utarbeide en kriseplan i samarbeid med behandlere, fordi man ikke ønsker noe kontakt med psykisk helsevern overhodet. Da er en forhåndserklæring det klare valget.

Det er ingen regler for hva som skal stå i verken en kriseplan eller en forhåndserklæring. Så en mal er bare et forslag og hjelp, men kan endres etter dine behov.

Mal for Forhåndserklæring



Er forhåndserklæring og fremtidsfullmakt det samme?

Nei, en fremtidsfullmakt er en fullmakt som gir en navngitt person rett til å representere deg hvis du i fremtiden ikke er i stand til å ivareta interessene dine. Fremtidsfullmakt kan være et alternativ til vergemål, hvor du selv har bestemt hvem som skal fungere istedenfor en verge hvis det blir aktuelt. En fremtidsfullmakt kan ikke nødvendigvis hindre tvang i psykisk helsevern. 

Det står om fremtidsfullmakt i Vergemålsloven kapittel 10 

Statsforvalteren har en god oversikt over hva en fremtidsfullmakt er og hvordan man kan opprette den.





Forhåndserklæring og kriseplan

Muligheten til å ha med en støtteperson i møte med helsevesenet er lovfestet i 

Ønsker pasienten at andre personer skal være tilstede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.

Det skjer allikevel at dette blir nektet i psykisk helsevern, men det er ingen grunn til at dette ikke skal gjelde der. Dette er ikke omtalt i psykisk helsevernloven, så Pasientrettighetsloven gjelder på dette punktet. Hvis du får beskjed om at det ikke går, kan du henvise til pasientrettighetsloven.

Det er mange situasjoner hvor det å ha med en person du er trygg på, og som kjenner deg kan være en hjelp. Siden svært mange avgjørelser i psykisk helsevern baserer seg på skjønn og legens/ behandlings-personalet sin forståelse av en situasjon, kan det være en fordel å ha en tredjeperson som også ser hva som skjer.


Det kan også være situasjoner hvor du kan trenge hjelp til å få uttrykt deg på en måte som helsepersonellet forstår. Da er det viktig at den personen som er med deg er en du kjenner og er trygg på. 

En støtteperson skal  ha som oppgave å støtte deg i å få uttrykt dine ønsker, tanker og behov.


En støtteperson behøver ikke være den samme som nærmeste pårørende. Støttepersonen har ikke egne rettigheter i møte med helsevesenet, slik som pårørende har. 

Det er du som bestemmer hvor mye plass denne personen skal ha. I noen tilfeller kan ønsket være at personen skal bidra i samtalen, i andre tilfeller vil ønsket kunne være en helt stilltiende observatør. Det er lurt å ha snakket med personen på forhånd om hvilken rolle du ønsker at personen skal ha.


Mange situasjoner i psykisk helsevern er veldig personlige, og private forhold blir diskutert. Hvis du velger å ha med en støtteperson er det viktig at det er en person du er trygg på og komfortabel med at får vite personlige ting om deg. Det er også viktig at du er sikker på at denne personen respekterer deg og dine meninger, uavhengig av om han eller hun er enige i det.

En støtteperson er noe annet enn en advokat. I situasjoner hvor du har rett på advokat kan det være viktig å benytte denne retten. Det går også an å ha begge deler.

Aktuelle situasjoner hvor det kan være lurt å ha med en støtteperson;

Ved klager til fylkesmannen på tvangsmedisinering (særlig hvis du ikke benytter advokat.

Ved klager til kontrollkommisjonen (særskilt de klagene som ikke gir rett til advokat)

Ved legeundersøkelser som skal avgjøre opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern (kontrollundersøkelse).

Muligheten til å ha med en støtteperson i møte med helsevesenet er lovfestet i Pasientrettighetsloven § 3-1, om retten til medvirkning; Ønsker pasienten at andre personer skal være tilstede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.

Det skjer allikevel at dette blir nektet i psykisk helsevern, men det er ingen grunn til at dette ikke skal gjelde der. Dette er ikke omtalt i psykisk helsevernloven, så Pasientrettighetsloven gjelder på dette punktet. Hvis du får beskjed om at det ikke går, kan du henvise til pasientrettighetsloven.

Det er mange situasjoner hvor det å ha med en person du er trygg på, og som kjenner deg kan være en hjelp. Siden svært mange avgjørelser i psykisk helsevern baserer seg på skjønn og legens/ behandlings-personalet sin forståelse av en situasjon, kan det være en fordel å ha en tredjeperson som også ser hva som skjer.


Det kan også være situasjoner hvor du kan trenge hjelp til å få uttrykt deg på en måte som helsepersonellet forstår. Da er det viktig at den personen som er med deg er en du kjenner og er trygg på. 

En støtteperson skal  ha som oppgave å støtte deg i å få uttrykt dine ønsker, tanker og behov.


En støtteperson behøver ikke være den samme som nærmeste pårørende. Støttepersonen har ikke egne rettigheter i møte med helsevesenet, slik som pårørende har. 

Det er du som bestemmer hvor mye plass denne personen skal ha. I noen tilfeller kan ønsket være at personen skal bidra i samtalen, i andre tilfeller vil ønsket kunne være en helt stilltiende observatør. Det er lurt å ha snakket med personen på forhånd om hvilken rolle du ønsker at personen skal ha.


Mange situasjoner i psykisk helsevern er veldig personlige, og private forhold blir diskutert. Hvis du velger å ha med en støtteperson er det viktig at det er en person du er trygg på og komfortabel med at får vite personlige ting om deg. Det er også viktig at du er sikker på at denne personen respekterer deg og dine meninger, uavhengig av om han eller hun er enige i det.

En støtteperson er noe annet enn en advokat. I situasjoner hvor du har rett på advokat kan det være viktig å benytte denne retten. Det går også an å ha begge deler.



Aktuelle situasjoner hvor det kan være lurt å ha med en støtteperson;

Ved tvungen legeundersøkelse

Ved klager til fylkesmannen på tvangsmedisinering (særlig hvis du ikke benytter advokat.

Ved klager til kontrollkommisjonen (særskilt de klagene som ikke gir rett til advokat)

Ved legeundersøkelser som skal avgjøre opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern (kontrollundersøkelse).

Støtteperson

Et vedtak er en formell avgjørelse, som skal være skriftlig.
Når man f.eks. tar en avgjørelse om noe hvor man bruker en spesiell bestemmelse i loven, skal dette nedtegnes i et vedtak.

Å fatte et vedtak betyr at avgjørelsen tas og skrives ned i et vedtak.

Eksempel: Hvis det blir bestemt at du skal ta medikamenter mot din vilje, altså tvangsmedisineres, så krever det at man fatter et vedtak, som skal skrives ned. Du kan be om å få kopi av dette vedtaket.
Hvis du blir bedt om å ta medikamenter, og du ikke protesterer på det, så trenger man ikke vedtak. Da blir det kun skrevet ned i din journal.

Hvis du skal klage på bruk av tvang, så er det tvangsvedtaket du klager på. I vedtaket skal det stå hvilken paragraf i loven de bruker, og hvorfor de mener det er nødvendig å bruke den. Det skal også stå hvem som bestemmer dette. Dette er informasjon som er viktig både for de som skal behandle klagen, og også for deg eller din advokat når du skal klage.


Eksempel: Hvis det fattes vedtak om at du skal tvangsinnlegges, så skal den som fatter vedtaket skrive ned hvilken paragraf i loven som brukes, enten § 3.2 (tvungen observasjon) eller § 3.3 (tvunget psykisk helsevern). Det er forskjell på hva de har lov til å gjøre og hvor lenge vedtaket er gyldig avhengig av hvilken paragraf som brukes.

Det skal også stå hvilken av kriteriene i loven som gjelder for deg, altså om du regnes for å trenge behandling, om du er til fare for deg selv, eller andre. Det skal egentlig stå begrunnelse for dette i selve vedtaket. 

Ofte mangler begrunnelse, eller den er veldig kort. Du kan da be om å få kopi av ”innleggelsesnotat” eller ”journalnotat” som beskriver hva slags vurderinger de gjorde om hvorfor du skulle tvangsinnlegges.

Hva hvis jeg har vært utsatt for tvang, men det finnes ikke noe vedtak om det.

Noen ganger brukes tvang uten at det har blitt fattet et vedtak. Dette er ulovlig. 

Det er nok mest vanlig at det kan skje ved bruk av tvangsmidler, eller andre restriksjoner mens du er tvangsinnlagt, men det kan også skje at det mangler vedtak for tvangsinnleggelse eller overføring til tvunget psykisk helsevern. 

Du kan fortsatt klage til kontrollkommisjonen. Du må da fortelle hva som har skjedd og hva som har blitt sagt til deg (så godt du kan).


Eksempel; Du var urolig på natten. Nattevakten ga deg et medikament i sprøyte. Du fikk beskjed om at du måtte godta dette, ellers ville du bli lagt i belter. Det finnes ikke noe vedtak om bruk av tvangsmiddel (hvis det du fikk var et beroligende middel som virker kort tid (ca 8 – 12 timer?). Du kan klage til kontrollkommisjonen, og fortelle at du ikke fikk noe reelt valg om du ville ta medikamentet eller ikke. Du har blitt utsatt for tvang, selv om det ikke finnes noe vedtak på det.

Man kan også bli utsatt for ”skjult tvang”. Det kan være hvis du f.eks. blir beordret til å gå på rommet ditt, og holde deg der, men det er ikke vedtatt at du er under skjerming. Eller hvis du opplever sterk overtalelse eller press til å ta medikamenter, men uten at en trussel om bruk av tvang er uttalt. Dette er mer vanskelig å klage på, men det er fortsatt mulig å klage til kontrollkommisjonen. 

Hvis du opplever dette kan du også ta kontakt med kontrollkommisjonen uten å levere en formell klage, for å få veiledning om hva du kan gjøre. 

Hva er et vedtak

Et vedtak er en formell avgjørelse, som skal være skriftlig.
Når man f.eks. tar en avgjørelse om noe hvor man bruker en spesiell bestemmelse i loven, skal dette nedtegnes i et vedtak.

All bruk av tvang krever vedtak.

Å fatte et vedtak betyr at avgjørelsen tas og skrives ned i et vedtak.

Eksempel: Hvis det blir bestemt at du skal ta medikamenter mot din vilje, altså tvangsmedisineres, så krever det at man fatter et vedtak, som skal skrives ned. Du kan be om å få kopi av dette vedtaket.
Hvis du blir bedt om å ta medikamenter, og du ikke protesterer på det, så trenger man ikke vedtak. Da blir det kun skrevet ned i din journal.

Hvorfor er vedtak viktig?

Hvis du skal klage på bruk av tvang, så er det tvangsvedtaket du klager på. I vedtaket skal det stå hvilken paragraf i loven de bruker, og hvorfor de mener det er nødvendig å bruke den. Det skal også stå hvem som bestemmer dette. Dette er informasjon som er viktig både for de som skal behandle klagen, og også for deg eller din advokat når du skal klage.


Eksempel: Hvis det fattes vedtak om at du skal tvangsinnlegges, så skal den som fatter vedtaket skrive ned hvilken paragraf i loven som brukes, enten § 3.2 (tvungen observasjon) eller § 3.3 (tvunget psykisk helsevern). Det er forskjell på hva de har lov til å gjøre og hvor lenge vedtaket er gyldig avhengig av hvilken paragraf som brukes.

Det skal også stå hvilken av kriteriene i loven som gjelder for deg, altså om du regnes for å trenge behandling, om du er til fare for deg selv, eller andre. Det skal egentlig stå begrunnelse for dette i selve vedtaket. 

Ofte mangler begrunnelse, eller den er veldig kort. Du kan da be om å få kopi av ”innleggelsesnotat” eller ”journalnotat” som beskriver hva slags vurderinger de gjorde om hvorfor du skulle tvangsinnlegges.

Hva hvis jeg har vært utsatt for tvang, men det finnes ikke noe vedtak om det.

Noen ganger brukes tvang uten at det har blitt fattet et vedtak. Dette er ulovlig. 

Det er nok mest vanlig at det kan skje ved bruk av tvangsmidler, eller andre restriksjoner mens du er tvangsinnlagt, men det kan også skje at det mangler vedtak for tvangsinnleggelse eller overføring til tvunget psykisk helsevern. 

Du kan fortsatt klage til kontrollkommisjonen. Du må da fortelle hva som har skjedd og hva som har blitt sagt til deg (så godt du kan).


Eksempel; Du var urolig på natten. Nattevakten ga deg et medikament i sprøyte. Du fikk beskjed om at du måtte godta dette, ellers ville du bli lagt i belter. Det finnes ikke noe vedtak om bruk av tvangsmiddel (hvis det du fikk var et beroligende middel som virker kort tid (ca 8 – 12 timer?). Du kan klage til kontrollkommisjonen, og fortelle at du ikke fikk noe reelt valg om du ville ta medikamentet eller ikke. Du har blitt utsatt for tvang, selv om det ikke finnes noe vedtak på det.

Man kan også bli utsatt for ”skjult tvang”. Det kan være hvis du f.eks. blir beordret til å gå på rommet ditt, og holde deg der, men det er ikke vedtatt at du er under skjerming. Eller hvis du opplever sterk overtalelse eller press til å ta medikamenter, men uten at en trussel om bruk av tvang er uttalt. Dette er mer vanskelig å klage på, men det er fortsatt mulig å klage til kontrollkommisjonen. 

Hvis du opplever dette kan du også ta kontakt med kontrollkommisjonen uten å levere en formell klage, for å få veiledning om hva du kan gjøre. 

Pasient-rettigheter

Relaterte kategorier:

Medisinfrie tilbud

Klage

Artikler:

- Hvordan kan jeg få ny vurdering / second opinion

- Forhåndserklæring og kriseplan

- Støtteperson

- Hva er et vedtak