Hva er vilkårene for pasientskadeerstatning?

For at du skal kunne ha rett til erstatning må tre hovedvilkår være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap, og en årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og det økonomiske tapet.

For å ha rett til erstatning, må skaden din skyldes svikt i behandlingen. Hvis skaden skyldes sykdommen du ble behandlet for, har du ikke krav på erstatning. I tilfeller der det oppstår en skade uten at det har vært feilbehandling, har du normalt ikke krav på erstatning. Unntaket kan være uventede store og alvorlige komplikasjoner.

Pasientskaden må som hovedregel ha ført til et økonomisk tap, utover det du uansett ville ha hatt. Formålet med erstatningen er altså å dekke ekstra utgifter som skyldes pasientskaden. Dette kan for eksempel være utgifter til legebehandling, medisiner, transport og lignende. Du kan også få erstatning for inntektstap eller tap av forsørger.

Hvis det økonomiske tapet er under 10 000 kroner, kan du ikke kreve erstatning fra NPE. Du kan i stedet henvende deg direkte til det behandlingsstedet der skaden skjedde.

Om NPE kommer frem til at du har blitt feilbehandlet, men du uansett hadde vært syk og derfor arbeidsufør, vil man som hovedregel ikke kunne få erstatning for tapt arbeidsinntekt. Det finnes allikevel eksempler på at uføre som følge av svikt i helsevesenet har mistet sin restarbeidsevne og fått kompensasjon for dette. Man kan fortsatt få såkalt ménerstatning.

I noen tilfeller kan du få erstatning selv om du ikke har noe økonomisk tap, for eksempel hvis du har fått en varig og betydelig pasientskade. Ménerstatning er ment å kompensere for tap av livsutfoldelse. Med 

 menes vanligvis at pasientskaden varer i en periode på minst ti år. Med 

 menes at pasientskaden må gi en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

Man får ikke erstatning for en «dårlig opplevelse» eller tort og svie.

Eksempler på feilbehandling kan være feildiagnostisering og feilmedisinering.

Man kan også klage på fravær av behandling/behandlingstiltak og manglende oppfølging. D.v.s. dersom du hadde krav på behandling, men ikke fikk det, og dette har forårsaket et økonomisk tap eller skade. Et eksempel på dette kan være forsinket diagnostikk. Det kan også gjelde svikt i sikkerhet på post ved forhøyet selvmordsrisiko eller gjennom manglende selvmordsrisikovurderinger.

I utgangspunktet skal det ikke være nødvendig med advokat. 

NPE er en gratis ordning hvor man selv fyller ut et skademeldingsskjema på NPE sine nettsider. Deretter henter NPE inn relevant informasjon for å behandle saken din. Dette vil i hovedsak være pasientjournaler. 

Når man søker vil ikke utgifter til advokat bli dekket. 

Likevel kan utgiftene til advokat bli dekket i noen tilfeller. Unntakene kan være lese og skrivevansker, språkproblemer eller nedsatte mentale evner. Hvis du har advokat som representerer deg, vil all korrespondanse og kontakt gå direkte til advokaten.

Erfaring med klagesaker til NPE og bruk av advokat

I realiteten er klagesaker i NPE som gjelder psykiatri ofte komplekse. I tillegg kan de strekke seg over et lengre tidsrom, noen ganger over mange år. 

Å klare å stå i omfattende klagesaker med store dokument-masser er svært krevende. Man må i tillegg til å håndtere juss også være belest i fagstoff for å kunne være i stand til å forstå og kommentere sakkyndig-uttalelser, vedtak fra NPE sine saksbehandlere samt uttalelser fra behandlingsstedet. 

Sjansen for å vinne frem med klage på feilbehandling i psykiatri er lav i utgangspunktet, og kan være enda vanskeligere uten hjelp fra advokat. 

Men bruk av advokat kan være kostbart, og det er stor risiko for å tape selv om man bruker advokat. Så det avhenger i stor grad av hva man har råd til.

Advokat dekkes i hovedsak ikke i pasientskade- saker og er ikke dekket via fri rettshjelpsordningen. 

Dersom man vinner saken kan man få dekket advokatkostnader i etterkant, men NPE vil i mange tilfeller ikke dekke mer enn "det de selv mener er formålstjenlig." Dette fordi de mener advokat ikke er nødvendig ettersom de angivelig er i stand til å behandle saken selv uten at dette skal koste deg noe. 

Dersom man vinner frem i rettssak er det større sjanse for at dine reelle advokatkostnader dekkes i sin helhet. 

Vår erfaring er at det er vanskelig å føre en psykiatrissak mot NPE/Helseklage i NPE uten bruk av advokat. Det anbefales å bruke en advokat som har kompetanse i pasientskadeerstatningssaker og som også har god kjennskap til psykisk helsevernlov og psykiatri.

Rettskostnader kan dekkes via innboforsikring opp til et visst beløp (som regel 100.000 kr) og det anbefales å undersøke om man har dekning for rettshjelp i egen innboforsikring.

Er det andre muligheter til å få hjelp til å klage

Vår erfaring med hvor mye pasientombudet kan gå inn i saken er varierende.  Men de kan allikevel bistå med veiledning, selv om de ikke nødvendigvis har noe spisskompetanse på slike saker. 

Pasient- og brukerombudet  er gratis å bruke. 

Finnes det støtteforeninger jeg kan få hjelp fra?

er en forening for folk som har erfart å få en pasientskade i møte med helsevesenet og som har eller har hatt en sak hos NPE/PSN.

Det koster per dags dato 300 kr i året å være medlem av foreningen. 

Foreningen driftes av folk med egenerfaring og som har kompetanse i nettopp NPE/PSN- saker.

Foreningen kan i følge sine nettsider tilby følgende:

Pasientskadeforeningen samarbeider med flere advokatfirmaer som bistår medlemmer. Du kan få en gratis vurdering av din sak av deres advokater. Du velger selv hvem du vil benytte.

Nyheter. Få oppdaterte nyheter innen pasientskaderett

Likepersonstelefon. Medlemmer kan ringe foreningen i inntil 30 minutter for en prat om hva enn det måtte være. De gir råd så langt de klarer eller hjelper deg videre. Avtal tid for en samtale.

Tips og råd. Foreningen har veiledere for søknadsprosess, sakkyndigvurdering og advokatbruk

Eksklusiv lukket facebook gruppe for betalende medlemmer.

Tilgang til foreningens arbeid. Les brev og svar sendt til politikere, departementer etc.

Det kan være en fordel å være medlem i en gruppe bestående av folk i tilsvarende prosess i møte med NPE/PSN. 

Å stå i en ofte langvarig klageprosess mot staten kan være belastende og gjør at mange føler seg alene. Her kan du finne støtte, tilhørighet og knytte bekjentskaper i en gruppe med felles erfaringer i møte med NPE, uavhengig av hvilket medisinsk område din pasientskade måtte falle innunder. Å utveksle erfaringer og få tips fra andre medlemmer kan være svært fordelaktig.

Lov om Pasientskadeerstatning

Norsk Pasientskade-erstatning

Hva er vilkårene for pasientskadeerstatning?

For at du skal kunne ha rett til erstatning må tre hovedvilkår være oppfylt. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap, og en årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og det økonomiske tapet.

Ansvarsgrunnlag

For å ha rett til erstatning, må skaden din skyldes svikt i behandlingen. Hvis skaden skyldes sykdommen du ble behandlet for, har du ikke krav på erstatning. I tilfeller der det oppstår en skade uten at det har vært feilbehandling, har du normalt ikke krav på erstatning. Unntaket kan være uventede store og alvorlige komplikasjoner.

Økonomisk tap

Pasientskaden må som hovedregel ha ført til et økonomisk tap, utover det du uansett ville ha hatt. Formålet med erstatningen er altså å dekke ekstra utgifter som skyldes pasientskaden. Dette kan for eksempel være utgifter til legebehandling, medisiner, transport og lignende. Du kan også få erstatning for inntektstap eller tap av forsørger.

Hvis det økonomiske tapet er under 10 000 kroner, kan du ikke kreve erstatning fra NPE. Du kan i stedet henvende deg direkte til det behandlingsstedet der skaden skjedde.

Årsakssammenheng

Om NPE kommer frem til at du har blitt feilbehandlet, men du uansett hadde vært syk og derfor arbeidsufør, vil man som hovedregel ikke kunne få erstatning for tapt arbeidsinntekt. Det finnes allikevel eksempler på at uføre som følge av svikt i helsevesenet har mistet sin restarbeidsevne og fått kompensasjon for dette. Man kan fortsatt få såkalt ménerstatning.

Ménerstatning

I noen tilfeller kan du få erstatning selv om du ikke har noe økonomisk tap, for eksempel hvis du har fått en varig og betydelig pasientskade. Ménerstatning er ment å kompensere for tap av livsutfoldelse. Med varig menes vanligvis at pasientskaden varer i en periode på minst ti år. Med betydelig menes at pasientskaden må gi en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

Man får ikke erstatning for en «dårlig opplevelse» eller tort og svie.

Hva kan man klage på?

Eksempler på feilbehandling kan være feildiagnostisering og feilmedisinering.

Man kan også klage på fravær av behandling/behandlingstiltak og manglende oppfølging. D.v.s. dersom du hadde krav på behandling, men ikke fikk det, og dette har forårsaket et økonomisk tap eller skade. Et eksempel på dette kan være forsinket diagnostikk. Det kan også gjelde svikt i sikkerhet på post ved forhøyet selvmordsrisiko eller gjennom manglende selvmordsrisikovurderinger.

Trenger jeg advokat?

I utgangspunktet skal det ikke være nødvendig med advokat. 

NPE er en gratis ordning hvor man selv fyller ut et skademeldingsskjema på NPE sine nettsider. Deretter henter NPE inn relevant informasjon for å behandle saken din. Dette vil i hovedsak være pasientjournaler. 

Når man søker vil ikke utgifter til advokat bli dekket. 

Likevel kan utgiftene til advokat bli dekket i noen tilfeller. Unntakene kan være lese og skrivevansker, språkproblemer eller nedsatte mentale evner. Hvis du har advokat som representerer deg, vil all korrespondanse og kontakt gå direkte til advokaten.

Erfaring med klagesaker til NPE og bruk av advokat

I realiteten er klagesaker i NPE som gjelder psykiatri ofte komplekse. I tillegg kan de strekke seg over et lengre tidsrom, noen ganger over mange år. 

Å klare å stå i omfattende klagesaker med store dokument-masser er svært krevende. Man må i tillegg til å håndtere juss også være belest i fagstoff for å kunne være i stand til å forstå og kommentere sakkyndig-uttalelser, vedtak fra NPE sine saksbehandlere samt uttalelser fra behandlingsstedet. 

Sjansen for å vinne frem med klage på feilbehandling i psykiatri er lav i utgangspunktet, og kan være enda vanskeligere uten hjelp fra advokat. 

Men bruk av advokat kan være kostbart, og det er stor risiko for å tape selv om man bruker advokat. Så det avhenger i stor grad av hva man har råd til.

Advokatkostnader

Advokat dekkes i hovedsak ikke i pasientskade- saker og er ikke dekket via fri rettshjelpsordningen. 

Dersom man vinner saken kan man få dekket advokatkostnader i etterkant, men NPE vil i mange tilfeller ikke dekke mer enn "det de selv mener er formålstjenlig." Dette fordi de mener advokat ikke er nødvendig ettersom de angivelig er i stand til å behandle saken selv uten at dette skal koste deg noe. 

Dersom man vinner frem i rettssak er det større sjanse for at dine reelle advokatkostnader dekkes i sin helhet. 

Vår erfaring er at det er vanskelig å føre en psykiatrissak mot NPE/Helseklage i NPE uten bruk av advokat. Det anbefales å bruke en advokat som har kompetanse i pasientskadeerstatningssaker og som også har god kjennskap til psykisk helsevernlov og psykiatri.

Rettskostnader kan dekkes via innboforsikring opp til et visst beløp (som regel 100.000 kr) og det anbefales å undersøke om man har dekning for rettshjelp i egen innboforsikring.

Er det andre muligheter til å få hjelp til å klage

Man kan be om hjelp fra Pasient- og brukerombudet. 

Vår erfaring med hvor mye pasientombudet kan gå inn i saken er varierende.  Men de kan allikevel bistå med veiledning, selv om de ikke nødvendigvis har noe spisskompetanse på slike saker. 

Pasient- og brukerombudet  er gratis å bruke. 

Finnes det støtteforeninger jeg kan få hjelp fra?

Pasientskadeforeningen er en forening for folk som har erfart å få en pasientskade i møte med helsevesenet og som har eller har hatt en sak hos NPE/PSN.

Det koster per dags dato 300 kr i året å være medlem av foreningen. 

Foreningen driftes av folk med egenerfaring og som har kompetanse i nettopp NPE/PSN- saker.

Foreningen kan i følge sine nettsider tilby følgende:

Pasientskadeforeningen samarbeider med flere advokatfirmaer som bistår medlemmer. Du kan få en gratis vurdering av din sak av deres advokater. Du velger selv hvem du vil benytte.

Nyheter. Få oppdaterte nyheter innen pasientskaderett

Likepersonstelefon. Medlemmer kan ringe foreningen i inntil 30 minutter for en prat om hva enn det måtte være. De gir råd så langt de klarer eller hjelper deg videre. Avtal tid for en samtale.

Tips og råd. Foreningen har veiledere for søknadsprosess, sakkyndigvurdering og advokatbruk

Eksklusiv lukket facebook gruppe for betalende medlemmer.

Tilgang til foreningens arbeid. Les brev og svar sendt til politikere, departementer etc.

Det kan være en fordel å være medlem i en gruppe bestående av folk i tilsvarende prosess i møte med NPE/PSN. 

Å stå i en ofte langvarig klageprosess mot staten kan være belastende og gjør at mange føler seg alene. Her kan du finne støtte, tilhørighet og knytte bekjentskaper i en gruppe med felles erfaringer i møte med NPE, uavhengig av hvilket medisinsk område din pasientskade måtte falle innunder. Å utveksle erfaringer og få tips fra andre medlemmer kan være svært fordelaktig.







Hjelp til å klage til Norsk Pasientskade erstatnig

Du har rett til å bruke advokat i alle klager, men det er kun ved noen klager til kontrollkommisjonen og fylkeslegen at du har rett til gratis advokat.

I klager til kontrollkommisjonen som gjelder etablering eller opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern eller tvungen overføring til annen institusjon, overføring fra tvang uten døgn til døgnopphold, har du krav på fri rettshjelp. Det betyr at staten dekker alle utgiftene til advokat.

I klager til Statsforvalteren på tvangsmedisinering har du rett til gratis advokat, men kun 5 timer.  

I andre klagesaker til Kontrollkommisjonen har du ikke rett til gratis advokat. Du har fortsatt rett til å bruke advokat hvis du ønsker, men da må du betale selv. 

Du kan selv fritt velge hvilken advokat du vil bruke. 

Unntak for dette er hvis det er store reisekostnader fordi advokaten holder til langt unna.
Hvis du ikke har noen spesielle ønsker om hvilken advokat du vil bruke, kan kontrollkommisjonen oppnevne en advokat for deg hvis du ønsker det.

Å finne en god advokat til saker om tvang kan være vanskelig.
Noen advokater har spesialisert seg på psykisk helsevern saker. De vil da kunne ha bedre kjennskap til psykisk helsevernloven, men det er ingen garanti for at det er en god advokat som vil ta din sak på alvor.



Har du hørt om andre som har god erfaring med sin advokat. Anbefalinger fra mennesker som har vært i din situasjon kan være en god pekepinn.


Du kan også kontakte en brukerorganisasjon for å høre om de kan gi råd.
Kan du kontakte en brukerorganisasjon lokalt ? Noen brukerorganisasjoner vil kunne ha oversikt over lokale, gode advokater.

Det er viktig å finne en advokat som du har tillit til. Noen kommuniserer bedre enn andre. Noen spørsmål som kan være lurt å tenke gjennom;

Opplever du at advokaten din skjønner det du prøver å forklare?

Er advokaten din villig til å følge det du sier er riktig for deg, altså å kjempe din sak?

Har advokaten din erfaring fra saker som gjelder tvunget psykisk helsevern? Har han/ hun vunnet noen saker tidligere?

Noen ganger kan advokaten være uenig med deg om hvordan man best kan argumentere en sak. For eksempel kan det være viktig for deg å legge vekt på du ikke har den diagnosen de sier og at du ikke har en ”alvorlig sinnslidelse”. 

Advokaten vil kanskje si at det er få som vinner på å klage på det, men at det er bedre å klage på ”behandlingskriteriet”, at du ikke blir bedre av å være tvangsinnlagt.
Advokaten har kanskje erfaring som det kan være lurt å lytte til. Samtidig er det viktig at det er dine ønsker og verdier som skal stå i sentrum. Advokaten har som oppgave å forsvare dine interesser, hvis du opplever at han/ hun ikke respekterer deg og det du mener, kan det være riktig å bytte advokat.

Du kan bytte advokat når du ønsker det. Det kan være begrensning på antall timer pr. sak som dekkes av fri rettshjelp. Hvis du allerede har en advokat som har brukt mye tid på din sak, kan neste advokat få færre timer til å bruke på din sak. Det kan derfor være dumt å bytte advokat midt i en klagebehandling, med mindre det er gode grunner for det.

Enkelte advokater stiller krav om å ha fulgt en sak gjennom kontrollkommisjonen for å ta på seg oppdrag om å føre saken for tingretten.

For at saken din skal behandles best mulig, kan det være en fordel å bruke samme advokat over tid, som kjenner saken fra før. Dette avhenger selvfølgelig av om du opplever at advokaten gjør en god jobb.


Nei, det er ingen plikt til å ha advokat hvis du ikke ønsker det selv. Men en advokat vil kunne hjelpe deg med å se hvilke muligheter du har, om det er gjort noen formelle feil og begrunne klagen din juridisk.

Når får jeg gratis advokat?

Du har rett til å bruke advokat i alle klager, men det er kun ved noen klager til kontrollkommisjonen og fylkeslegen at du har rett til gratis advokat.

I klager til kontrollkommisjonen som gjelder etablering eller opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern eller tvungen overføring til annen institusjon, overføring fra tvang uten døgn til døgnopphold, har du krav på fri rettshjelp. Det betyr at staten dekker alle utgiftene til advokat.

I klager til Statsforvalteren på tvangsmedisinering har du rett til gratis advokat, men kun 5 timer.  

I andre klagesaker til Kontrollkommisjonen har du ikke rett til gratis advokat. Du har fortsatt rett til å bruke advokat hvis du ønsker, men da må du betale selv. 

Kan jeg velge min egen advokat?

Du kan selv fritt velge hvilken advokat du vil bruke. 

Unntak for dette er hvis det er store reisekostnader fordi advokaten holder til langt unna.
Hvis du ikke har noen spesielle ønsker om hvilken advokat du vil bruke, kan kontrollkommisjonen oppnevne en advokat for deg hvis du ønsker det.

Hvordan finner jeg en advokat?

Å finne en god advokat til saker om tvang kan være vanskelig.
Noen advokater har spesialisert seg på psykisk helsevern saker. De vil da kunne ha bedre kjennskap til psykisk helsevernloven, men det er ingen garanti for at det er en god advokat som vil ta din sak på alvor.


Noen tips for å finne advokat:
Har du hørt om andre som har god erfaring med sin advokat. Anbefalinger fra mennesker som har vært i din situasjon kan være en god pekepinn.


Du kan også kontakte en brukerorganisasjon for å høre om de kan gi råd.
Kan du kontakte en brukerorganisasjon lokalt ? Noen brukerorganisasjoner vil kunne ha oversikt over lokale, gode advokater.

Tips!


Det er viktig å finne en advokat som du har tillit til. Noen kommuniserer bedre enn andre. Noen spørsmål som kan være lurt å tenke gjennom;

Opplever du at advokaten din skjønner det du prøver å forklare?

Er advokaten din villig til å følge det du sier er riktig for deg, altså å kjempe din sak?

Har advokaten din erfaring fra saker som gjelder tvunget psykisk helsevern? Har han/ hun vunnet noen saker tidligere?

Eksempel:

Noen ganger kan advokaten være uenig med deg om hvordan man best kan argumentere en sak. For eksempel kan det være viktig for deg å legge vekt på du ikke har den diagnosen de sier og at du ikke har en ”alvorlig sinnslidelse”. 

Advokaten vil kanskje si at det er få som vinner på å klage på det, men at det er bedre å klage på ”behandlingskriteriet”, at du ikke blir bedre av å være tvangsinnlagt.
Advokaten har kanskje erfaring som det kan være lurt å lytte til. Samtidig er det viktig at det er dine ønsker og verdier som skal stå i sentrum. Advokaten har som oppgave å forsvare dine interesser, hvis du opplever at han/ hun ikke respekterer deg og det du mener, kan det være riktig å bytte advokat.

Kan jeg bytte advokat hvis jeg vil ?

Du kan bytte advokat når du ønsker det. Det kan være begrensning på antall timer pr. sak som dekkes av fri rettshjelp. Hvis du allerede har en advokat som har brukt mye tid på din sak, kan neste advokat få færre timer til å bruke på din sak. Det kan derfor være dumt å bytte advokat midt i en klagebehandling, med mindre det er gode grunner for det.

Enkelte advokater stiller krav om å ha fulgt en sak gjennom kontrollkommisjonen for å ta på seg oppdrag om å føre saken for tingretten.

For at saken din skal behandles best mulig, kan det være en fordel å bruke samme advokat over tid, som kjenner saken fra før. Dette avhenger selvfølgelig av om du opplever at advokaten gjør en god jobb.


Må du ha advokat? 

Nei, det er ingen plikt til å ha advokat hvis du ikke ønsker det selv. Men en advokat vil kunne hjelpe deg med å se hvilke muligheter du har, om det er gjort noen formelle feil og begrunne klagen din juridisk.

Advokat

Hvis du ønsker å gå til rettsak i ettertid fordi du har blitt utsatt for tvang og brudd på menneskerettighetene, må du gå til sivilt søksmål.

Da gjelder andre regler enn ved rettsak med fri rettshjelp (tvisteloven § 36)

Hvis du går til sivilt søksmål står du mye friere for hvordan du vil legge opp en sak. Men det er også mye større risiko, siden du ikke er under reglene for automatisk fri rettshjelp.

Du kan fortsatt søke om fri rettshjelp, men det er mye vanskeligere å få.

Hvis du ønsker å gå til rettsak i ettertid fordi du har blitt utsatt for tvang og brudd på menneskerettighetene, må du gå til sivilt søksmål.

Da gjelder andre regler enn ved rettsak med fri rettshjelp (tvisteloven § 36)

Hvis du går til sivilt søksmål står du mye friere for hvordan du vil legge opp en sak. Men det er også mye større risiko, siden du ikke er under reglene for automatisk fri rettshjelp.

Du kan fortsatt søke om fri rettshjelp, men det er mye vanskeligere å få.

Sivilt søksmål

Hvor kan jeg klage jeg dersom jeg har blitt feilbehandlet?

Hvor søker jeg om økonomisk erstatning for feilbehandling?

Norsk Pasientskade erstatning (NPE) og Helseklage (neste instans hvis avslag i NPE) behandler erstatningskrav på feilbehandling. 

Du må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. En slik pasientskade kan være både forbigående og varig. I tillegg må skaden din skyldes behandlingssvikt. 

Norsk Pasientskade erstatning er utelukkende en erstatningsordning, ikke et tilsynsorgan.

Hvor kan jeg klage jeg dersom jeg har blitt feilbehandlet?

Statsforvalteren

Norsk pasientskade erstatning (NPE)

Helseklage/Pasientskadenemda (PSN)

Sivilombudsmannen

Helsetilsynet

Hvor søker jeg om økonomisk erstatning for feilbehandling?

Norsk Pasientskade erstatning (NPE) og Helseklage (neste instans hvis avslag i NPE) behandler erstatningskrav på feilbehandling. 

Du må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. En slik pasientskade kan være både forbigående og varig. I tillegg må skaden din skyldes behandlingssvikt. 

Norsk Pasientskade erstatning er utelukkende en erstatningsordning, ikke et tilsynsorgan.

Klage på feilbehandling

Et vedtak er en formell avgjørelse, som skal være skriftlig.
Når man f.eks. tar en avgjørelse om noe hvor man bruker en spesiell bestemmelse i loven, skal dette nedtegnes i et vedtak.

Å fatte et vedtak betyr at avgjørelsen tas og skrives ned i et vedtak.

Eksempel: Hvis det blir bestemt at du skal ta medikamenter mot din vilje, altså tvangsmedisineres, så krever det at man fatter et vedtak, som skal skrives ned. Du kan be om å få kopi av dette vedtaket.
Hvis du blir bedt om å ta medikamenter, og du ikke protesterer på det, så trenger man ikke vedtak. Da blir det kun skrevet ned i din journal.

Hvis du skal klage på bruk av tvang, så er det tvangsvedtaket du klager på. I vedtaket skal det stå hvilken paragraf i loven de bruker, og hvorfor de mener det er nødvendig å bruke den. Det skal også stå hvem som bestemmer dette. Dette er informasjon som er viktig både for de som skal behandle klagen, og også for deg eller din advokat når du skal klage.


Eksempel: Hvis det fattes vedtak om at du skal tvangsinnlegges, så skal den som fatter vedtaket skrive ned hvilken paragraf i loven som brukes, enten § 3.2 (tvungen observasjon) eller § 3.3 (tvunget psykisk helsevern). Det er forskjell på hva de har lov til å gjøre og hvor lenge vedtaket er gyldig avhengig av hvilken paragraf som brukes.

Det skal også stå hvilken av kriteriene i loven som gjelder for deg, altså om du regnes for å trenge behandling, om du er til fare for deg selv, eller andre. Det skal egentlig stå begrunnelse for dette i selve vedtaket. 

Ofte mangler begrunnelse, eller den er veldig kort. Du kan da be om å få kopi av ”innleggelsesnotat” eller ”journalnotat” som beskriver hva slags vurderinger de gjorde om hvorfor du skulle tvangsinnlegges.

Hva hvis jeg har vært utsatt for tvang, men det finnes ikke noe vedtak om det.

Noen ganger brukes tvang uten at det har blitt fattet et vedtak. Dette er ulovlig. 

Det er nok mest vanlig at det kan skje ved bruk av tvangsmidler, eller andre restriksjoner mens du er tvangsinnlagt, men det kan også skje at det mangler vedtak for tvangsinnleggelse eller overføring til tvunget psykisk helsevern. 

Du kan fortsatt klage til kontrollkommisjonen. Du må da fortelle hva som har skjedd og hva som har blitt sagt til deg (så godt du kan).


Eksempel; Du var urolig på natten. Nattevakten ga deg et medikament i sprøyte. Du fikk beskjed om at du måtte godta dette, ellers ville du bli lagt i belter. Det finnes ikke noe vedtak om bruk av tvangsmiddel (hvis det du fikk var et beroligende middel som virker kort tid (ca 8 – 12 timer?). Du kan klage til kontrollkommisjonen, og fortelle at du ikke fikk noe reelt valg om du ville ta medikamentet eller ikke. Du har blitt utsatt for tvang, selv om det ikke finnes noe vedtak på det.

Man kan også bli utsatt for ”skjult tvang”. Det kan være hvis du f.eks. blir beordret til å gå på rommet ditt, og holde deg der, men det er ikke vedtatt at du er under skjerming. Eller hvis du opplever sterk overtalelse eller press til å ta medikamenter, men uten at en trussel om bruk av tvang er uttalt. Dette er mer vanskelig å klage på, men det er fortsatt mulig å klage til kontrollkommisjonen. 

Hvis du opplever dette kan du også ta kontakt med kontrollkommisjonen uten å levere en formell klage, for å få veiledning om hva du kan gjøre. 

Hva er et vedtak

Et vedtak er en formell avgjørelse, som skal være skriftlig.
Når man f.eks. tar en avgjørelse om noe hvor man bruker en spesiell bestemmelse i loven, skal dette nedtegnes i et vedtak.

All bruk av tvang krever vedtak.

Å fatte et vedtak betyr at avgjørelsen tas og skrives ned i et vedtak.

Eksempel: Hvis det blir bestemt at du skal ta medikamenter mot din vilje, altså tvangsmedisineres, så krever det at man fatter et vedtak, som skal skrives ned. Du kan be om å få kopi av dette vedtaket.
Hvis du blir bedt om å ta medikamenter, og du ikke protesterer på det, så trenger man ikke vedtak. Da blir det kun skrevet ned i din journal.

Hvorfor er vedtak viktig?

Hvis du skal klage på bruk av tvang, så er det tvangsvedtaket du klager på. I vedtaket skal det stå hvilken paragraf i loven de bruker, og hvorfor de mener det er nødvendig å bruke den. Det skal også stå hvem som bestemmer dette. Dette er informasjon som er viktig både for de som skal behandle klagen, og også for deg eller din advokat når du skal klage.


Eksempel: Hvis det fattes vedtak om at du skal tvangsinnlegges, så skal den som fatter vedtaket skrive ned hvilken paragraf i loven som brukes, enten § 3.2 (tvungen observasjon) eller § 3.3 (tvunget psykisk helsevern). Det er forskjell på hva de har lov til å gjøre og hvor lenge vedtaket er gyldig avhengig av hvilken paragraf som brukes.

Det skal også stå hvilken av kriteriene i loven som gjelder for deg, altså om du regnes for å trenge behandling, om du er til fare for deg selv, eller andre. Det skal egentlig stå begrunnelse for dette i selve vedtaket. 

Ofte mangler begrunnelse, eller den er veldig kort. Du kan da be om å få kopi av ”innleggelsesnotat” eller ”journalnotat” som beskriver hva slags vurderinger de gjorde om hvorfor du skulle tvangsinnlegges.

Hva hvis jeg har vært utsatt for tvang, men det finnes ikke noe vedtak om det.

Noen ganger brukes tvang uten at det har blitt fattet et vedtak. Dette er ulovlig. 

Det er nok mest vanlig at det kan skje ved bruk av tvangsmidler, eller andre restriksjoner mens du er tvangsinnlagt, men det kan også skje at det mangler vedtak for tvangsinnleggelse eller overføring til tvunget psykisk helsevern. 

Du kan fortsatt klage til kontrollkommisjonen. Du må da fortelle hva som har skjedd og hva som har blitt sagt til deg (så godt du kan).


Eksempel; Du var urolig på natten. Nattevakten ga deg et medikament i sprøyte. Du fikk beskjed om at du måtte godta dette, ellers ville du bli lagt i belter. Det finnes ikke noe vedtak om bruk av tvangsmiddel (hvis det du fikk var et beroligende middel som virker kort tid (ca 8 – 12 timer?). Du kan klage til kontrollkommisjonen, og fortelle at du ikke fikk noe reelt valg om du ville ta medikamentet eller ikke. Du har blitt utsatt for tvang, selv om det ikke finnes noe vedtak på det.

Man kan også bli utsatt for ”skjult tvang”. Det kan være hvis du f.eks. blir beordret til å gå på rommet ditt, og holde deg der, men det er ikke vedtatt at du er under skjerming. Eller hvis du opplever sterk overtalelse eller press til å ta medikamenter, men uten at en trussel om bruk av tvang er uttalt. Dette er mer vanskelig å klage på, men det er fortsatt mulig å klage til kontrollkommisjonen. 

Hvis du opplever dette kan du også ta kontakt med kontrollkommisjonen uten å levere en formell klage, for å få veiledning om hva du kan gjøre. 

Klage

Relaterte kategorier:

Klage på tvangsmedisinering

Pasientskadeerstatning

Klage på tvang

Artikler:

- Hjelp til å klage til Norsk Pasientskade erstatnig

- Advokat

- Sivilt søksmål

- Klage på feilbehandling

- Hva er et vedtak