Når man er tvangsinnlagt eller frivillig på døgninstitusjon kan man utsettes for  tvangsmidler.

Dette er tvang som må registreres med egne vedtak.

Tvangsmidler kan kun benyttes i det man kaller "nødrettslignende situasjoner", altså at det er en akutt, alvorlig situasjon som ikke kan løses på en mindre inngripende måte. 

Tvangsmedisinering med korttidsvirkende legemiddel

Tvangsmidler er kun lov å bruke for å forhindre skade. Tvangsmidler kan ikke brukes for å håndtere alminnelig uro, trusler og lignende. 

Jeg har opplevd å ligge i belter i mange timer, er det lov?

Mange opplever at de blir liggende i belter lenge, selv om de er rolige. Etter loven skal bruk av tvangsmidler skal avsluttes med en gang den akutte fare situasjonen er over.  

Det er kontrollkommisjonen man skal klage til på beltelegging og andre tvangsmidler. 

Du kan klage til kontrollkommisjonen mens du ligger i belter, og også etterpå hvis du mener belteleggingen var feil. 

Hvor skal jeg klage på akutt tvangsmedisinering?

Du kan klage til kontrollkommisjonen på tvangsmidler, og selv om det er en form for tvangsmedisinering, er det et tvangsmiddel etter loven. 

Kan jeg hindre at beltelegging skjer hvis jeg klager?

Tvangsmidler skal kun skal brukes i akutte faresituasjoner når det er helt nødvendig, så en klage til kontrollkommisjonen vil komme etter at tvangsmiddelet er brukt, og vil ikke hindre at det skjer.

Når man er tvangsinnlagt eller frivillig på døgninstitusjon kan man utsettes for  tvangsmidler.

Psykisk helsevernloven §4-8

Dette er tvang som må registreres med egne vedtak.

Tvangsmidler kan kun benyttes i det man kaller "nødrettslignende situasjoner", altså at det er en akutt, alvorlig situasjon som ikke kan løses på en mindre inngripende måte. 

Tvangsmidler er:

Beltelegging

Fastholding

Isolasjon bak låst dør

Tvangsmedisinering med korttidsvirkende legemiddel

Tvangsmidler er kun lov å bruke for å forhindre skade. Tvangsmidler kan ikke brukes for å håndtere alminnelig uro, trusler og lignende. 

Jeg har opplevd å ligge i belter i mange timer, er det lov?

Mange opplever at de blir liggende i belter lenge, selv om de er rolige. Etter loven skal bruk av tvangsmidler skal avsluttes med en gang den akutte fare situasjonen er over.  

Hvordan kan jeg klage på beltelegging?

Det er kontrollkommisjonen man skal klage til på beltelegging og andre tvangsmidler. 

Du kan klage til kontrollkommisjonen mens du ligger i belter, og også etterpå hvis du mener belteleggingen var feil. 

Hvor skal jeg klage på akutt tvangsmedisinering?

Du kan klage til kontrollkommisjonen på tvangsmidler, og selv om det er en form for tvangsmedisinering, er det et tvangsmiddel etter loven. 

Kan jeg hindre at beltelegging skjer hvis jeg klager?

Tvangsmidler skal kun skal brukes i akutte faresituasjoner når det er helt nødvendig, så en klage til kontrollkommisjonen vil komme etter at tvangsmiddelet er brukt, og vil ikke hindre at det skjer.






Tvangsmidler

Du har rett til å bruke advokat i alle klager, men det er kun ved noen klager til kontrollkommisjonen og fylkeslegen at du har rett til gratis advokat.

I klager til kontrollkommisjonen som gjelder etablering eller opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern eller tvungen overføring til annen institusjon, overføring fra tvang uten døgn til døgnopphold, har du krav på fri rettshjelp. Det betyr at staten dekker alle utgiftene til advokat.

I klager til Statsforvalteren på tvangsmedisinering har du rett til gratis advokat, men kun 5 timer.  

I andre klagesaker til Kontrollkommisjonen har du ikke rett til gratis advokat. Du har fortsatt rett til å bruke advokat hvis du ønsker, men da må du betale selv. 

Du kan selv fritt velge hvilken advokat du vil bruke. 

Unntak for dette er hvis det er store reisekostnader fordi advokaten holder til langt unna.
Hvis du ikke har noen spesielle ønsker om hvilken advokat du vil bruke, kan kontrollkommisjonen oppnevne en advokat for deg hvis du ønsker det.

Å finne en god advokat til saker om tvang kan være vanskelig.
Noen advokater har spesialisert seg på psykisk helsevern saker. De vil da kunne ha bedre kjennskap til psykisk helsevernloven, men det er ingen garanti for at det er en god advokat som vil ta din sak på alvor.



Har du hørt om andre som har god erfaring med sin advokat. Anbefalinger fra mennesker som har vært i din situasjon kan være en god pekepinn.


Du kan også kontakte en brukerorganisasjon for å høre om de kan gi råd.
Kan du kontakte en brukerorganisasjon lokalt ? Noen brukerorganisasjoner vil kunne ha oversikt over lokale, gode advokater.

Det er viktig å finne en advokat som du har tillit til. Noen kommuniserer bedre enn andre. Noen spørsmål som kan være lurt å tenke gjennom;

Opplever du at advokaten din skjønner det du prøver å forklare?

Er advokaten din villig til å følge det du sier er riktig for deg, altså å kjempe din sak?

Har advokaten din erfaring fra saker som gjelder tvunget psykisk helsevern? Har han/ hun vunnet noen saker tidligere?

Noen ganger kan advokaten være uenig med deg om hvordan man best kan argumentere en sak. For eksempel kan det være viktig for deg å legge vekt på du ikke har den diagnosen de sier og at du ikke har en ”alvorlig sinnslidelse”. 

Advokaten vil kanskje si at det er få som vinner på å klage på det, men at det er bedre å klage på ”behandlingskriteriet”, at du ikke blir bedre av å være tvangsinnlagt.
Advokaten har kanskje erfaring som det kan være lurt å lytte til. Samtidig er det viktig at det er dine ønsker og verdier som skal stå i sentrum. Advokaten har som oppgave å forsvare dine interesser, hvis du opplever at han/ hun ikke respekterer deg og det du mener, kan det være riktig å bytte advokat.

Du kan bytte advokat når du ønsker det. Det kan være begrensning på antall timer pr. sak som dekkes av fri rettshjelp. Hvis du allerede har en advokat som har brukt mye tid på din sak, kan neste advokat få færre timer til å bruke på din sak. Det kan derfor være dumt å bytte advokat midt i en klagebehandling, med mindre det er gode grunner for det.

Enkelte advokater stiller krav om å ha fulgt en sak gjennom kontrollkommisjonen for å ta på seg oppdrag om å føre saken for tingretten.

For at saken din skal behandles best mulig, kan det være en fordel å bruke samme advokat over tid, som kjenner saken fra før. Dette avhenger selvfølgelig av om du opplever at advokaten gjør en god jobb.


Nei, det er ingen plikt til å ha advokat hvis du ikke ønsker det selv. Men en advokat vil kunne hjelpe deg med å se hvilke muligheter du har, om det er gjort noen formelle feil og begrunne klagen din juridisk.

Når får jeg gratis advokat?

Du har rett til å bruke advokat i alle klager, men det er kun ved noen klager til kontrollkommisjonen og fylkeslegen at du har rett til gratis advokat.

I klager til kontrollkommisjonen som gjelder etablering eller opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern eller tvungen overføring til annen institusjon, overføring fra tvang uten døgn til døgnopphold, har du krav på fri rettshjelp. Det betyr at staten dekker alle utgiftene til advokat.

I klager til Statsforvalteren på tvangsmedisinering har du rett til gratis advokat, men kun 5 timer.  

I andre klagesaker til Kontrollkommisjonen har du ikke rett til gratis advokat. Du har fortsatt rett til å bruke advokat hvis du ønsker, men da må du betale selv. 

Kan jeg velge min egen advokat?

Du kan selv fritt velge hvilken advokat du vil bruke. 

Unntak for dette er hvis det er store reisekostnader fordi advokaten holder til langt unna.
Hvis du ikke har noen spesielle ønsker om hvilken advokat du vil bruke, kan kontrollkommisjonen oppnevne en advokat for deg hvis du ønsker det.

Hvordan finner jeg en advokat?

Å finne en god advokat til saker om tvang kan være vanskelig.
Noen advokater har spesialisert seg på psykisk helsevern saker. De vil da kunne ha bedre kjennskap til psykisk helsevernloven, men det er ingen garanti for at det er en god advokat som vil ta din sak på alvor.


Noen tips for å finne advokat:
Har du hørt om andre som har god erfaring med sin advokat. Anbefalinger fra mennesker som har vært i din situasjon kan være en god pekepinn.


Du kan også kontakte en brukerorganisasjon for å høre om de kan gi råd.
Kan du kontakte en brukerorganisasjon lokalt ? Noen brukerorganisasjoner vil kunne ha oversikt over lokale, gode advokater.

Tips!


Det er viktig å finne en advokat som du har tillit til. Noen kommuniserer bedre enn andre. Noen spørsmål som kan være lurt å tenke gjennom;

Opplever du at advokaten din skjønner det du prøver å forklare?

Er advokaten din villig til å følge det du sier er riktig for deg, altså å kjempe din sak?

Har advokaten din erfaring fra saker som gjelder tvunget psykisk helsevern? Har han/ hun vunnet noen saker tidligere?

Eksempel:

Noen ganger kan advokaten være uenig med deg om hvordan man best kan argumentere en sak. For eksempel kan det være viktig for deg å legge vekt på du ikke har den diagnosen de sier og at du ikke har en ”alvorlig sinnslidelse”. 

Advokaten vil kanskje si at det er få som vinner på å klage på det, men at det er bedre å klage på ”behandlingskriteriet”, at du ikke blir bedre av å være tvangsinnlagt.
Advokaten har kanskje erfaring som det kan være lurt å lytte til. Samtidig er det viktig at det er dine ønsker og verdier som skal stå i sentrum. Advokaten har som oppgave å forsvare dine interesser, hvis du opplever at han/ hun ikke respekterer deg og det du mener, kan det være riktig å bytte advokat.

Kan jeg bytte advokat hvis jeg vil ?

Du kan bytte advokat når du ønsker det. Det kan være begrensning på antall timer pr. sak som dekkes av fri rettshjelp. Hvis du allerede har en advokat som har brukt mye tid på din sak, kan neste advokat få færre timer til å bruke på din sak. Det kan derfor være dumt å bytte advokat midt i en klagebehandling, med mindre det er gode grunner for det.

Enkelte advokater stiller krav om å ha fulgt en sak gjennom kontrollkommisjonen for å ta på seg oppdrag om å føre saken for tingretten.

For at saken din skal behandles best mulig, kan det være en fordel å bruke samme advokat over tid, som kjenner saken fra før. Dette avhenger selvfølgelig av om du opplever at advokaten gjør en god jobb.


Må du ha advokat? 

Nei, det er ingen plikt til å ha advokat hvis du ikke ønsker det selv. Men en advokat vil kunne hjelpe deg med å se hvilke muligheter du har, om det er gjort noen formelle feil og begrunne klagen din juridisk.

Advokat

Hvis du får avslag i kontrollkommisjonen på klage om tvangsinnleggelse eller tvang uten døgnopphold, kan du klage saken inn for Tingretten. test

På saker om tvangsinnleggelse, har du rett på fri rettshjelp etter 

Før saken kan klages inn for tingretten må du ha fått avslag i kontrollkommisjonen. Det som skal behandles i retten er vedtaket til kontrollkommisjonen, ikke selve vedtaket om tvangsinnleggelse. I praksis betyr ikke dette så mye, utenom at det ikke er mulig å ”hoppe over kontrollkommisjonen og gå direkte til rettsak.

Når du har fått et avslag fra kontrollkommisjonen, skal du få beskjed fra dem at du har rett til å klage saken inn for retten. Hvis du velger å gjøre det, skal kontrollkommisjonen med en gang sende saken din til Tingretten.

Hvor lang tid tar det før saken kommer opp ?

Saken skal komme opp for retten så fort som mulig. Vanligvis innen 2 måneder.

I saker som gjelder tvangsinnleggelse eller tvang uten døgnopphold vil Tingretten ha tre dommere. Det er en fagdommer, og to lekdommere hvorav en er sakkyndig og en ”vanlig”.

Den sakkyndige dommeren er ofte psykiater eller psykolog.

Kan jeg påvirke hvem som skal være dommer i min sak ?

Dommere oppnevnes av retten, og du kan ikke påvirke hvem de skal være.

Unntaket for det er hvis du mener en av dommerne er inhabil. Inhabil betyr at denne dommeren ikke er nøytral/ objektiv i forhold til deg. Hvis den sakkyndige dommeren fks. er en du tidligere har hatt kontakt med, kan du si i fra om dette. At en sakkyndig er psykiater, og du mener ingen psykiater ikke er objektiv og nøytral fordi de ”tror på psykiatri”, er vanligvis ikke nok til at en dommer blir vurdert inhabil.

Kan jeg risikere å få en tidligere behandler til dommer ?

Du vil få vite hvem som skal være dommer før rettssaken. Hvis det er noen du kjenner, kan du melde fra og kreve en annen dommer, se ”Kan jeg påvirke hvem som skal være dommer i min sak”.

Rettssaken foregår i Tingrettens lokaler. De tre dommerne sitter øverst i rommet. Du vil sitte sammen med din advokat på ene siden, og på motsatt side vil advokaten for staten sitte, oftest sammen med faglig ansvarlig (psykiater eller psykolog som har bestemt at du er under tvang).

Det vil være en vitneboks (som en talerstol), hvor vitnene skal forklare seg.

Hvis du skal forklare deg, kan du velge å ikke gå opp til vitneboksen, men kan forklare deg sittende der du er, ved siden av din advokat.

Du må ikke vitne selv hvis du ikke ønsker det, men det kan  ofte ha betydning for retten å høre hva du mener, og hvorfor du ikke ønsker å være på tvang.

Hva når sykehuset har opphevet tvangen før saken kom opp for retten?

Hvis tvangsvedtaket oppheves vil saken automatisk avlyses. Du må være under et tvangsvedtak pr. i dag for å få behandlet saken for Tingretten. Det betyr at du kan ha vært under tvang i lang tid, og så velger sykehuset å oppheve tvangen rett før du skal i retten, og du mister muligheten til å få prøvd saken for retten. Dette er ganske vanlig at skjer. For andre muligheter se Sivilt søksmål

Hvis jeg har tapt i Tingretten, kan jeg anke ?

Hvis du taper saken i Tingretten, kan du anke til Lagmannsretten. Du har fortsatt fri rettshjelp.

Hvis jeg har tapt i Lagmannsretten, kan jeg anke ?

Det er mulig å anke saken videre til Høyesterett. Advokaten må da argumentere for hvorfor saken er av prinsipiell betydning. Det er kun et fåtall saker som går gjennom nåløyet for behandling i Høyesterett.

Er det noen tidsbegrensning på hvor fort jeg kan bli tvangsinnlagt igjen, etter å ha vunnet en sak i retten?

Det er ingen ”karantenetid” for å kunne bli tvangsinnlagt på nytt, verken hvis du har vunnet en sak i retten, eller hvis saken har blitt avlyst fordi sykehuset opphevet tvangen. Men en ny tvangsinnleggelse må ”begynne på nytt”, med uavhengig legeundersøkelse. Sykehuset kan ikke selv kreve en tvungen legeundersøkelse ?

Hvis jeg taper i retten, kan jeg da klage på nytt ?

Det må gå seks måneder fra du har tapt i retten før du kan klage på samme sak (altså samme tvangsinnleggelse eller vedtak om tvang uten døgn) igjen.

Hvis tvangen er opphevet i mellomtiden, men du har blitt tvangsinnlagt på nytt (en ny tvangsinnleggelse)kan du klage med en gang.

Du må da klage på nytt til kontrollkommisjonen, du kan ikke gå direkte til retten.

Noen ganger kan dommeren, etter at alle vitnene har blitt avhørt, spørre om du ønsker å trekke saken. Det kan skje fks. hvis psykiateren har sagt at det kan være mulig med en planlagt nedtrapping av medikamenter, og du har sagt at det du ønsker er en nedtrapping.

Det er da viktig å vite at ingenting av det som psykiateren sier fra vitneboksen er juridisk bindende. Han eller hun er altså ikke forpliktet til å gjøre det. Man kan lett tro at det som blir sagt foran en dommer i en rettsak er det samme som et løfte som må oppfylles, men sånn er det ikke. Selv om man ikke har lov til å lyve i en rettsak fordi man har avlagt ed, er ikke det det samme som at alt er bindende.

Det blir heller ikke skrevet ned noe referat hvis det ikke kommer en dom i saken.

Mange psykiatere og psykologer kan virke mye mer samarbeidsvillige og rimelige i retten. Det er viktig å huske på at når rettsaken er over, er det bare du og behandleren igjen, som før.

Så før man går med på at saken avsluttes uten dom, er det viktig å ha tenkt gjennom dette. Det kan være bedre med en dom, selv om du taper, som kan ankes og er dokumentert.

Rettsak med fri rettshjelp

Hvis du får avslag i kontrollkommisjonen på klage om tvangsinnleggelse eller tvang uten døgnopphold, kan du klage saken inn for Tingretten. test

På saker om tvangsinnleggelse, har du rett på fri rettshjelp etter Tvisteloven § 36.

Lov om psykisk helsevern § 7-1

Hvordan klager jeg til Tingretten ?

Før saken kan klages inn for tingretten må du ha fått avslag i kontrollkommisjonen. Det som skal behandles i retten er vedtaket til kontrollkommisjonen, ikke selve vedtaket om tvangsinnleggelse. I praksis betyr ikke dette så mye, utenom at det ikke er mulig å ”hoppe over kontrollkommisjonen og gå direkte til rettsak.

Når du har fått et avslag fra kontrollkommisjonen, skal du få beskjed fra dem at du har rett til å klage saken inn for retten. Hvis du velger å gjøre det, skal kontrollkommisjonen med en gang sende saken din til Tingretten.

Hvor lang tid tar det før saken kommer opp ?

Saken skal komme opp for retten så fort som mulig. Vanligvis innen 2 måneder.

Hvem er dommer i Tingretten ?

I saker som gjelder tvangsinnleggelse eller tvang uten døgnopphold vil Tingretten ha tre dommere. Det er en fagdommer, og to lekdommere hvorav en er sakkyndig og en ”vanlig”.

Den sakkyndige dommeren er ofte psykiater eller psykolog.

Kan jeg påvirke hvem som skal være dommer i min sak ?

Dommere oppnevnes av retten, og du kan ikke påvirke hvem de skal være.

Unntaket for det er hvis du mener en av dommerne er inhabil. Inhabil betyr at denne dommeren ikke er nøytral/ objektiv i forhold til deg. Hvis den sakkyndige dommeren fks. er en du tidligere har hatt kontakt med, kan du si i fra om dette. At en sakkyndig er psykiater, og du mener ingen psykiater ikke er objektiv og nøytral fordi de ”tror på psykiatri”, er vanligvis ikke nok til at en dommer blir vurdert inhabil.

Kan jeg risikere å få en tidligere behandler til dommer ?

Du vil få vite hvem som skal være dommer før rettssaken. Hvis det er noen du kjenner, kan du melde fra og kreve en annen dommer, se ”Kan jeg påvirke hvem som skal være dommer i min sak”.

Hvordan foregår en rettssak?

Rettssaken foregår i Tingrettens lokaler. De tre dommerne sitter øverst i rommet. Du vil sitte sammen med din advokat på ene siden, og på motsatt side vil advokaten for staten sitte, oftest sammen med faglig ansvarlig (psykiater eller psykolog som har bestemt at du er under tvang).

Det vil være en vitneboks (som en talerstol), hvor vitnene skal forklare seg.

Hvis du skal forklare deg, kan du velge å ikke gå opp til vitneboksen, men kan forklare deg sittende der du er, ved siden av din advokat.

Du må ikke vitne selv hvis du ikke ønsker det, men det kan  ofte ha betydning for retten å høre hva du mener, og hvorfor du ikke ønsker å være på tvang.

Hva når sykehuset har opphevet tvangen før saken kom opp for retten?

Hvis tvangsvedtaket oppheves vil saken automatisk avlyses. Du må være under et tvangsvedtak pr. i dag for å få behandlet saken for Tingretten. Det betyr at du kan ha vært under tvang i lang tid, og så velger sykehuset å oppheve tvangen rett før du skal i retten, og du mister muligheten til å få prøvd saken for retten. Dette er ganske vanlig at skjer. For andre muligheter se Sivilt søksmål

Hvis jeg har tapt i Tingretten, kan jeg anke ?

Hvis du taper saken i Tingretten, kan du anke til Lagmannsretten. Du har fortsatt fri rettshjelp.

Hvis jeg har tapt i Lagmannsretten, kan jeg anke ?

Det er mulig å anke saken videre til Høyesterett. Advokaten må da argumentere for hvorfor saken er av prinsipiell betydning. Det er kun et fåtall saker som går gjennom nåløyet for behandling i Høyesterett.

Er det noen tidsbegrensning på hvor fort jeg kan bli tvangsinnlagt igjen, etter å ha vunnet en sak i retten?

Det er ingen ”karantenetid” for å kunne bli tvangsinnlagt på nytt, verken hvis du har vunnet en sak i retten, eller hvis saken har blitt avlyst fordi sykehuset opphevet tvangen. Men en ny tvangsinnleggelse må ”begynne på nytt”, med uavhengig legeundersøkelse. Sykehuset kan ikke selv kreve en tvungen legeundersøkelse ?

Hvis jeg taper i retten, kan jeg da klage på nytt ?

Det må gå seks måneder fra du har tapt i retten før du kan klage på samme sak (altså samme tvangsinnleggelse eller vedtak om tvang uten døgn) igjen.

Hvis tvangen er opphevet i mellomtiden, men du har blitt tvangsinnlagt på nytt (en ny tvangsinnleggelse)kan du klage med en gang.

Du må da klage på nytt til kontrollkommisjonen, du kan ikke gå direkte til retten.

Verdt å vite

Noen ganger kan dommeren, etter at alle vitnene har blitt avhørt, spørre om du ønsker å trekke saken. Det kan skje fks. hvis psykiateren har sagt at det kan være mulig med en planlagt nedtrapping av medikamenter, og du har sagt at det du ønsker er en nedtrapping.

Det er da viktig å vite at ingenting av det som psykiateren sier fra vitneboksen er juridisk bindende. Han eller hun er altså ikke forpliktet til å gjøre det. Man kan lett tro at det som blir sagt foran en dommer i en rettsak er det samme som et løfte som må oppfylles, men sånn er det ikke. Selv om man ikke har lov til å lyve i en rettsak fordi man har avlagt ed, er ikke det det samme som at alt er bindende.

Det blir heller ikke skrevet ned noe referat hvis det ikke kommer en dom i saken.

Mange psykiatere og psykologer kan virke mye mer samarbeidsvillige og rimelige i retten. Det er viktig å huske på at når rettsaken er over, er det bare du og behandleren igjen, som før.

Så før man går med på at saken avsluttes uten dom, er det viktig å ha tenkt gjennom dette. Det kan være bedre med en dom, selv om du taper, som kan ankes og er dokumentert.




Rettssak med fri rettshjelp

Hvis du ønsker å gå til rettsak i ettertid fordi du har blitt utsatt for tvang og brudd på menneskerettighetene, må du gå til sivilt søksmål.

Da gjelder andre regler enn ved rettsak med fri rettshjelp (tvisteloven § 36)

Hvis du går til sivilt søksmål står du mye friere for hvordan du vil legge opp en sak. Men det er også mye større risiko, siden du ikke er under reglene for automatisk fri rettshjelp.

Du kan fortsatt søke om fri rettshjelp, men det er mye vanskeligere å få.

Hvis du ønsker å gå til rettsak i ettertid fordi du har blitt utsatt for tvang og brudd på menneskerettighetene, må du gå til sivilt søksmål.

Da gjelder andre regler enn ved rettsak med fri rettshjelp (tvisteloven § 36)

Hvis du går til sivilt søksmål står du mye friere for hvordan du vil legge opp en sak. Men det er også mye større risiko, siden du ikke er under reglene for automatisk fri rettshjelp.

Du kan fortsatt søke om fri rettshjelp, men det er mye vanskeligere å få.

Sivilt søksmål

Muligheten til å ha med en støtteperson i møte med helsevesenet er lovfestet i 

Ønsker pasienten at andre personer skal være tilstede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.

Det skjer allikevel at dette blir nektet i psykisk helsevern, men det er ingen grunn til at dette ikke skal gjelde der. Dette er ikke omtalt i psykisk helsevernloven, så Pasientrettighetsloven gjelder på dette punktet. Hvis du får beskjed om at det ikke går, kan du henvise til pasientrettighetsloven.

Det er mange situasjoner hvor det å ha med en person du er trygg på, og som kjenner deg kan være en hjelp. Siden svært mange avgjørelser i psykisk helsevern baserer seg på skjønn og legens/ behandlings-personalet sin forståelse av en situasjon, kan det være en fordel å ha en tredjeperson som også ser hva som skjer.


Det kan også være situasjoner hvor du kan trenge hjelp til å få uttrykt deg på en måte som helsepersonellet forstår. Da er det viktig at den personen som er med deg er en du kjenner og er trygg på. 

En støtteperson skal  ha som oppgave å støtte deg i å få uttrykt dine ønsker, tanker og behov.


En støtteperson behøver ikke være den samme som nærmeste pårørende. Støttepersonen har ikke egne rettigheter i møte med helsevesenet, slik som pårørende har. 

Det er du som bestemmer hvor mye plass denne personen skal ha. I noen tilfeller kan ønsket være at personen skal bidra i samtalen, i andre tilfeller vil ønsket kunne være en helt stilltiende observatør. Det er lurt å ha snakket med personen på forhånd om hvilken rolle du ønsker at personen skal ha.


Mange situasjoner i psykisk helsevern er veldig personlige, og private forhold blir diskutert. Hvis du velger å ha med en støtteperson er det viktig at det er en person du er trygg på og komfortabel med at får vite personlige ting om deg. Det er også viktig at du er sikker på at denne personen respekterer deg og dine meninger, uavhengig av om han eller hun er enige i det.

En støtteperson er noe annet enn en advokat. I situasjoner hvor du har rett på advokat kan det være viktig å benytte denne retten. Det går også an å ha begge deler.

Aktuelle situasjoner hvor det kan være lurt å ha med en støtteperson;

Ved klager til fylkesmannen på tvangsmedisinering (særlig hvis du ikke benytter advokat.

Ved klager til kontrollkommisjonen (særskilt de klagene som ikke gir rett til advokat)

Ved legeundersøkelser som skal avgjøre opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern (kontrollundersøkelse).

Muligheten til å ha med en støtteperson i møte med helsevesenet er lovfestet i Pasientrettighetsloven § 3-1, om retten til medvirkning; Ønsker pasienten at andre personer skal være tilstede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig.

Det skjer allikevel at dette blir nektet i psykisk helsevern, men det er ingen grunn til at dette ikke skal gjelde der. Dette er ikke omtalt i psykisk helsevernloven, så Pasientrettighetsloven gjelder på dette punktet. Hvis du får beskjed om at det ikke går, kan du henvise til pasientrettighetsloven.

Det er mange situasjoner hvor det å ha med en person du er trygg på, og som kjenner deg kan være en hjelp. Siden svært mange avgjørelser i psykisk helsevern baserer seg på skjønn og legens/ behandlings-personalet sin forståelse av en situasjon, kan det være en fordel å ha en tredjeperson som også ser hva som skjer.


Det kan også være situasjoner hvor du kan trenge hjelp til å få uttrykt deg på en måte som helsepersonellet forstår. Da er det viktig at den personen som er med deg er en du kjenner og er trygg på. 

En støtteperson skal  ha som oppgave å støtte deg i å få uttrykt dine ønsker, tanker og behov.


En støtteperson behøver ikke være den samme som nærmeste pårørende. Støttepersonen har ikke egne rettigheter i møte med helsevesenet, slik som pårørende har. 

Det er du som bestemmer hvor mye plass denne personen skal ha. I noen tilfeller kan ønsket være at personen skal bidra i samtalen, i andre tilfeller vil ønsket kunne være en helt stilltiende observatør. Det er lurt å ha snakket med personen på forhånd om hvilken rolle du ønsker at personen skal ha.


Mange situasjoner i psykisk helsevern er veldig personlige, og private forhold blir diskutert. Hvis du velger å ha med en støtteperson er det viktig at det er en person du er trygg på og komfortabel med at får vite personlige ting om deg. Det er også viktig at du er sikker på at denne personen respekterer deg og dine meninger, uavhengig av om han eller hun er enige i det.

En støtteperson er noe annet enn en advokat. I situasjoner hvor du har rett på advokat kan det være viktig å benytte denne retten. Det går også an å ha begge deler.



Aktuelle situasjoner hvor det kan være lurt å ha med en støtteperson;

Ved tvungen legeundersøkelse

Ved klager til fylkesmannen på tvangsmedisinering (særlig hvis du ikke benytter advokat.

Ved klager til kontrollkommisjonen (særskilt de klagene som ikke gir rett til advokat)

Ved legeundersøkelser som skal avgjøre opprettholdelse av tvunget psykisk helsevern (kontrollundersøkelse).

Støtteperson

Når det har blitt gjort et vedtak mot deg om enten tvunget psykisk helsevern eller tvungen observasjon, kan du klage til kontrollkommisjonen.

til å bistå deg med klage. Dette er gratis.

Du kan også levere klage på egenhånd, hvis du ikke ønsker å benytte advokat. 

En klage kan være muntlig eller skriftlig. Personalet har plikt til å hjelpe deg med å klage hvis du ønsker det. 

Hvis du ikke har en advokat du kjenner fra før, skal sykehuset hjelpe deg med å få en advokat. Du har rett til å velge hvilken advokat du vil, så lenge advokaten sier ja til å ha deg som klient. 

Du har krav på fri rettshjelp (gratis advokat) til klager på tvunget psykisk helsevern (tvangsinnleggelse). 

Når det har blitt gjort et vedtak mot deg om enten tvunget psykisk helsevern eller tvungen observasjon, kan du klage til kontrollkommisjonen.

Les mer om å klage til Kontrollkommisjonen

Du har rett til å få en advokat til å bistå deg med klage. Dette er gratis.

Du kan også levere klage på egenhånd, hvis du ikke ønsker å benytte advokat. 

En klage kan være muntlig eller skriftlig. Personalet har plikt til å hjelpe deg med å klage hvis du ønsker det. 

Hvis du ikke har en advokat du kjenner fra før, skal sykehuset hjelpe deg med å få en advokat. Du har rett til å velge hvilken advokat du vil, så lenge advokaten sier ja til å ha deg som klient. 

Du har krav på fri rettshjelp (gratis advokat) til klager på tvunget psykisk helsevern (tvangsinnleggelse). 

Klage på tvangsinnleggelse

Kontrollkommisjonen er de du skal klage til på det meste som gjelder tvang i psykisk helsevern.

Unntaket er tvangsbehandling (tvangsmedisinering og tvangsernæring), hvor du skal klage til Statsforvalteren.

Du skal få informasjon om hvem som sitter i kontrollkommisjonen, og hvordan du kan kontakte dem. Ofte vil det henge informasjon om dette på oppslagstavlen på avdelingen. Du kan også be personalet om denne informasjonen, de har plikt til å gi deg informasjon og også til å hjelpe deg å klage hvis du ønsker det.

Du kan klage både skriftlig (pr. brev, personalet skal da bistå med å få overbrakt det) og muntlig (pr. telefon).

Du kan også fortelle personalet at du ønsker å klage, og de er forpliktet til å videreføre klagen din til kontrollkommisjonen.

Noen ganger er kontrollkommisjonen på besøk på institusjonen, da kan du be om å få snakke med dem direkte.

Alle institusjoner som kan utføre tvang har en kontrollkommisjon. KK består av fire medlemmer.

Lederen er jurist, et medlem er lege (ikke nødvendigvis psykiater), et medlem skal ha bruker eller pårørende-erfaring, siste medlem er det ingen spesielle krav til bakgrunn/ yrke.

Hva hvis jeg kjenner en som sitter i kontrollkommisjonen?

Kontrollkommisjonen skal være nøytral og upartisk. Hvis du har en tilknytning til et eller flere av medlemmene i kontrollkommisjonen, kan det hende at dette medlemmet er inhabil (ikke nøytralt). Det betyr at det medlemmet ikke kan være med å behandle din klage. Du kan melde i fra til kontrollkommisjonens leder hvis du mener at et medlem ikke vil være upartisk i forhold til deg. Hvis ditt ønske blir godtatt, vil medlemmet erstattes med en personlig vara-medlem i behandling av din klage.

Hva kan jeg klage om til kontrollkommisjonen?

De fleste klager på bruk av tvang skal behandles av kontrollkommisjonen. Unntak er tvangsmedisinering og tvungen legeundersøkelse som skal til Statsforvalteren.

Kontrollkommisjonen behandler klager på tvangsinnleggelse, tvang uten døgnopphold, bruk av tvangsmidler (beltelegging, fastholding, isolasjon, kortidsvirkende medisinering), skjerming, besøksforbud/ telefonforbud og andre restriksjoner du blir pålagt ved tvang.

Det er litt forskjellige regler for hvordan klagen skal behandles avhengig av hva klagen gjelder.

For klage på tvangsinnleggelse, tvang uten døgnopphold eller tvungen overføring til annen institusjon skal det alltid avholdes et møte. I dette møtet skal pasienten kunne legge frem sin sak, og eventuelle vitner høres.

Hele kontrollkommisjonen (fire medlemmer) skal være tilstede.

Faglig ansvarlig (den lege eller psykolog som har ansvaret for din behandling og har bestemt tvang)

Du (pasienten) kan være tilstede. Du har ikke plikt til å være med på hele møtet hvis du ikke ønsker det.

Kontrollkommisjonen kan unntaksvis bestemme at du ikke får være tilstede under deler av møtet, hvis de mener det er skadelig for deg. Dette må i så fall begrunnes, og du kan protestere på det. Hvis kontrollkommisjonen allikevel mener du ikke kan være tilstede, skal du få informasjon om hva som ble sagt gjennom din advokat.

Eksempel på hvorfor pasienten ikke kan være tilstede?

En støtteperson for deg hvis du ønsker det.

Du kan nekte at andre skal være tilstede hvis du ikke ønsker det. Det gjelder for eksempel andre behandlere/ helsepersonell som ikke skal uttale seg, pårørende mv.

Kontrollkommisjonen skal få saken best mulig opplyst. Det betyr at du/ din advokat kan føre egne vitner. Det kan for eksempel være en lege eller annen behandler som har en annen oppfatning av din situasjon. Det kan også være pårørende eller venner som kjenner deg godt. Du kan i utgangspunktet ha hvilke vitner du vil, så lenge du kan begrunne hvorfor de vil kunne opplyse saken. Kontrollkommisjonen kan avvise vitner hvis de mener de ikke har noe å bidra med som vil opplyse saken.

Erklæring fra faglig ansvarlig. Faglig ansvarlig vil sannsynligvis skrive en erklæring som begrunner hvorfor du skal være på tvang. Du/ din advokat har rett til å få se denne erklæringen så snart den foreligger. Det kan hjelpe deg å forberede deg til møtet.

Når får jeg beskjed om jeg har vunnet eller tapt?

Etter at møtet er over, vil kontrollkommisjonen diskutere saken og fatte et vedtak. Du skal få beskjed om hva avgjørelsen er så fort som mulig, ofte innen tre dager.

Hva gjør jeg hvis jeg taper i kontrollkommisjonen?

Hvis du taper i kontrollkommisjonen har du mulighet til å klage saken inn for tingretten.

Ikke alle orker/ ønsker å klage videre til Tingretten. Da må du vente 6 måneder før du igjen kan klage til kontrollkommisjonen.

Hvor ofte kan jeg klage til kontrollkommisjonen?

Hvis du taper i kontrollkommisjonen må du vente 6 måneder (karantenetid) før du kan klage på nytt. Dette gjelder først når saken er behandlet av kontrollkommisjonen, ikke hvis du klager og så trekker klagen før saken er behandlet (kontrollkommisjonen har hatt møte). Dette er grunnen til at en del advokater kan gi råd om å trekke saken før den er behandlet av kontrollkommisjonen.

Karantenetiden gjelder for klager over samme sak. Hvis du har klaget over tvangsinnleggelsen og har tapt, betyr ikke det at du ikke kan klage hvis du blir lagt i belter eller satt på skjerming.

(hvor ofte kan man klage på beltelegging og skjerming, når hvert enkeltvedtak har begrenset varighet?)

Hva er kontrollkommisjonen

Kontrollkommisjonen er de du skal klage til på det meste som gjelder tvang i psykisk helsevern.

Unntaket er tvangsbehandling (tvangsmedisinering og tvangsernæring), hvor du skal klage til Statsforvalteren.

Hvordan klager jeg?

Du skal få informasjon om hvem som sitter i kontrollkommisjonen, og hvordan du kan kontakte dem. Ofte vil det henge informasjon om dette på oppslagstavlen på avdelingen. Du kan også be personalet om denne informasjonen, de har plikt til å gi deg informasjon og også til å hjelpe deg å klage hvis du ønsker det.

Du kan klage både skriftlig (pr. brev, personalet skal da bistå med å få overbrakt det) og muntlig (pr. telefon).

Du kan også fortelle personalet at du ønsker å klage, og de er forpliktet til å videreføre klagen din til kontrollkommisjonen.

Noen ganger er kontrollkommisjonen på besøk på institusjonen, da kan du be om å få snakke med dem direkte.

Hvem er kontrollkommisjonen.

Alle institusjoner som kan utføre tvang har en kontrollkommisjon. KK består av fire medlemmer.

Lederen er jurist, et medlem er lege (ikke nødvendigvis psykiater), et medlem skal ha bruker eller pårørende-erfaring, siste medlem er det ingen spesielle krav til bakgrunn/ yrke.

Hva hvis jeg kjenner en som sitter i kontrollkommisjonen?

Kontrollkommisjonen skal være nøytral og upartisk. Hvis du har en tilknytning til et eller flere av medlemmene i kontrollkommisjonen, kan det hende at dette medlemmet er inhabil (ikke nøytralt). Det betyr at det medlemmet ikke kan være med å behandle din klage. Du kan melde i fra til kontrollkommisjonens leder hvis du mener at et medlem ikke vil være upartisk i forhold til deg. Hvis ditt ønske blir godtatt, vil medlemmet erstattes med en personlig vara-medlem i behandling av din klage.

Hva kan jeg klage om til kontrollkommisjonen?

De fleste klager på bruk av tvang skal behandles av kontrollkommisjonen. Unntak er tvangsmedisinering og tvungen legeundersøkelse som skal til Statsforvalteren.

Kontrollkommisjonen behandler klager på tvangsinnleggelse, tvang uten døgnopphold, bruk av tvangsmidler (beltelegging, fastholding, isolasjon, kortidsvirkende medisinering), skjerming, besøksforbud/ telefonforbud og andre restriksjoner du blir pålagt ved tvang.



Hvordan behandler de klagen ?

Det er litt forskjellige regler for hvordan klagen skal behandles avhengig av hva klagen gjelder.

For klage på tvangsinnleggelse, tvang uten døgnopphold eller tvungen overføring til annen institusjon skal det alltid avholdes et møte. I dette møtet skal pasienten kunne legge frem sin sak, og eventuelle vitner høres.

Hvem er tilstede i møtet ?

Hele kontrollkommisjonen (fire medlemmer) skal være tilstede.

Faglig ansvarlig (den lege eller psykolog som har ansvaret for din behandling og har bestemt tvang)

Din (pasientens) advokat

Du (pasienten) kan være tilstede. Du har ikke plikt til å være med på hele møtet hvis du ikke ønsker det.

Kontrollkommisjonen kan unntaksvis bestemme at du ikke får være tilstede under deler av møtet, hvis de mener det er skadelig for deg. Dette må i så fall begrunnes, og du kan protestere på det. Hvis kontrollkommisjonen allikevel mener du ikke kan være tilstede, skal du få informasjon om hva som ble sagt gjennom din advokat.

Eksempel på hvorfor pasienten ikke kan være tilstede?

Andre som kan være tilstede:

En støtteperson for deg hvis du ønsker det.

Andre behandlere fra institusjonen.

Vitner

Du kan nekte at andre skal være tilstede hvis du ikke ønsker det. Det gjelder for eksempel andre behandlere/ helsepersonell som ikke skal uttale seg, pårørende mv.

Kan jeg har vitner eller egen sakkyndig?

Kontrollkommisjonen skal få saken best mulig opplyst. Det betyr at du/ din advokat kan føre egne vitner. Det kan for eksempel være en lege eller annen behandler som har en annen oppfatning av din situasjon. Det kan også være pårørende eller venner som kjenner deg godt. Du kan i utgangspunktet ha hvilke vitner du vil, så lenge du kan begrunne hvorfor de vil kunne opplyse saken. Kontrollkommisjonen kan avvise vitner hvis de mener de ikke har noe å bidra med som vil opplyse saken.

Erklæring fra faglig ansvarlig. Faglig ansvarlig vil sannsynligvis skrive en erklæring som begrunner hvorfor du skal være på tvang. Du/ din advokat har rett til å få se denne erklæringen så snart den foreligger. Det kan hjelpe deg å forberede deg til møtet.

Når får jeg beskjed om jeg har vunnet eller tapt?

Etter at møtet er over, vil kontrollkommisjonen diskutere saken og fatte et vedtak. Du skal få beskjed om hva avgjørelsen er så fort som mulig, ofte innen tre dager.

Hva gjør jeg hvis jeg taper i kontrollkommisjonen?

Hvis du taper i kontrollkommisjonen har du mulighet til å klage saken inn for tingretten.

Ikke alle orker/ ønsker å klage videre til Tingretten. Da må du vente 6 måneder før du igjen kan klage til kontrollkommisjonen.

Hvor ofte kan jeg klage til kontrollkommisjonen?

Hvis du taper i kontrollkommisjonen må du vente 6 måneder (karantenetid) før du kan klage på nytt. Dette gjelder først når saken er behandlet av kontrollkommisjonen, ikke hvis du klager og så trekker klagen før saken er behandlet (kontrollkommisjonen har hatt møte). Dette er grunnen til at en del advokater kan gi råd om å trekke saken før den er behandlet av kontrollkommisjonen.

Karantenetiden gjelder for klager over samme sak. Hvis du har klaget over tvangsinnleggelsen og har tapt, betyr ikke det at du ikke kan klage hvis du blir lagt i belter eller satt på skjerming.

(hvor ofte kan man klage på beltelegging og skjerming, når hvert enkeltvedtak har begrenset varighet?)

Klage på tvang

Artikler:

- Tvangsmidler

- Advokat

- Rettssak med fri rettshjelp

- Sivilt søksmål

- Støtteperson

- Klage på tvangsinnleggelse

- Klage til Kontrollkommisjonen